Nordmenn på ferietur til reisemålene i Syden oppfatter ofte seg selv som både kjøpesterke og rause: Vi har mye penger, og legger igjen flust med tips når vi er ute og spiser.
Det er en oppfatning som ikke deles av alle. I alle fall ikke folk som jobber i utebransjen og på reisemål der det kryr av nordmenn.
En servitør på en restaurant på Kanariøyene fikk nettet til å koke da hun la ut et innlegg om nordmenns adferd på den norske Facebook-siden «Nordmenn på Gran Canaria.» Den har 46 000 følgere.
Skryter av maten
Kim Sieben er nederlandsk restaurantarbeider på Gran Canaria, og pirker bort i det som kan være bildet av gjerrige nordmenn på ferietur.
Hennes innlegg fikk straks mange nordmenn til å reagere.
– Jeg har lagt merke til noe jeg er nysgjerrig på. Mange gjester fra Norge sier at maten var fantastisk og at servicen var veldig bra. Men likevel gir de nesten aldri tips, skrev hun.
Hun poengterte at det ikke var ment som kritikk, men at hun var oppriktig nysgjerrig på hvordan tips-kulturen er i Norge.
De verste i Skandinavia
– Er det vanlig å ikke gi tips, selv når man er veldig fornøyd? spurte Sieben. Hun skriver at lønnen er lav og at de ansatte er avhengige av å få inn ekstra i tips.
Kommentarene fra nordmenn rant straks inn på Facebook-siden, og over 300 personer har til nå kommentert saken.
Overfor flysmart24 utdyper Sieben sine opplevelser. Hun sier norske kunder er verst av alle turister fra Skandinavia når det gjelder å droppe driksen:
– Ja, absolutt! Jeg jobber med massevis av skandinaver, men nordmenn gir nesten aldri tips, selv om de er superfornøyde. Forrige uke ga en fyr meg en klem i stedet for tips, forteller Sieben.
Slik er nordmenn
Hun forteller flysmart24 hvordan et typisk møte med norske kunder kan være.
– Når folk fra Norge kommer inn i restauranten, legger du merke til det med en gang. Jeg sier: «god kveld, hvordan har du det? Bord for to?» De sier ikke et ord og går rett bort til et bord ute på terrassen, med utsikt over stranden og palmene. Jeg følger etter dem og gir dem menyen.
– Nok en gang sier jeg: «god kveld, hvordan har du det?» Svaret jeg får er: – Drikke.
Slår ikke an
– De ber om to store øl. Jeg serverer dem med et smil og spør om de allerede vet hva de vil spise.
– To burgere. Perfekt. Det tar ikke lang tid før det begynner å bli kaldere ute, så jeg lager en liten vits om at dette ikke er noe sammenlignet med skikkelig kulde i Norge.
– Vitsen slår ikke an. I det hele tatt. Jeg inviterer dem til å følge meg til et varmere bord inne. Burgerne kommer, og det er i dette øyeblikket jeg ser ut til å vinne deres tillit. De er hyggelige – og endelig smiler de. De trenger ikke noe mer.
Null tips
– Jeg prøver å småprate litt, men siden jeg ikke snakker norsk, viser det seg å være ganske vanskelig. Jeg kommer med regningen: 35,50 euro. De vil gjerne betale med kort. Og selvfølgelig – ingen tips. Fornøyde går de ut døren og sier at vi sees i morgen, forteller Sieben.
Hun ønsker ikke å navngi restauranten hun jobber på av hensyn til arbeidsgiveren.
Siebens opplevelse av nordmenn er ikke enestående.
Hun får støtte for sitt innlegg hos en annen som oppgir at vedkommende er servitør, og som har samme erfaring:
«Nordmenn gir minst»
– Jeg jobber også som servitør her og nordmenn er de som gir minst eller ikke noe tips, enda dem var kjempefornøyd med alt, skriver en.
Andre som har kommentert innlegget, avviser at det ikke er vanlig å gi tips på restaurant hjemme i Norge.
Noen gir imidlertid uttrykk for at de ikke liker de nye betalingsterminalene i utelivet, der man automatisk blir bedt om å gi tips, uansett kvalitet på mat og service:
«Tips en uting»
– At det ligger på kortterminalen er ikke det samme som at det er vanlig å gi tips. Det er et hint og en uting som skal gi kunden dårlig samvittighet. Jeg gir aldri tips når dette dukker opp på terminalen, skriver en.
Andre skriver at de foretrekker å betale med kontanter. Da er det enklere å selv kunne avgjøre om man vil gi tips eller ikke.
Det trekkes også frem at nordmenn opplever at kronen er veldig svak vis a vis euroen. Derfor strekker ikke pengene like godt til i dag som man var vant til for noen år siden.
