Krevde rabatt av Norwegian etter lidelsestur med leiefly

Passasjeren reiste fra Roma til Oslo. Flyet var så trangt at hele turen ble direkte ubehagelig. Etterpå insiterte han på at han ville ha rabatt for påkjenningene.

Transportklagenemda for flyreiser må hvert år vurdere flere tusen krav mot flyselskaper etter forsinkelser, innstillinger eller ødelagt bagasje. Ofte tunge saker med detaljer som gjør vurderingene utfordrende.

Andre saker er imidlertid av det litt spesielle slaget.

Som denne fra passasjeren som skulle reise med et Norwegian-fly fra Roma til Oslo. På grunn av feil med flymaskinen denne dagen måtte Norwegian leie inn et fly fra det britiske leasingselskapet Titan Airways for å fly den aktuelle turen.

Titan stilte med en Airbus A320 på ruten, og flyet gikk i rute fra Fiumicino-flyplassen Ingenting å klage på.

Det var da passasjeren kom om bord og fant setet sitt at det begynte som vedkommende kaller «en ubehagelig flytur.»

Avstanden mellom setene var så liten at det så vidt var mulig å presse kroppen ned i setet, og knærne gikk helt inn i seteryggen på vedkommende som satt foran.

Den trange tilværelsen ble grundig dokumentert. Det ble tatt bilder fra alle kanter, som ble sendt inn til flyselskapet som klage.

Kravet var en rabatt på 250 kroner for ubehaget, siden turen ikke gikk med de vanlige Boeing 737-800-flyene til Norwegian – slik billetten tilsa.

Et usedvanlig nøkternt krav. Når flyselskaper ellers kreves for penger er det gjerne minst en null til i kravet.

Men Norwegian avviser det beskjedne kravet og viser til at flyet tilfredsstiller alle krav til komfort i tillegg til tekniske og sikkerhetsmessige krav. Mange flyselskaper i Europa bruker å leie flyene fra dette selskapet, mente Norwegian og sa nei.

Men vedkommende gir seg ikke, og sender saken og det beskjedne økonomiske kravet over til Transportklagenemnda for flyreiser.

Nemnda behandler kravet med det alvor alle slike saker krever, og gir en grundig redegjørelse for saken og bakgrunnen for at passasjeren mener seg berettiget til kompensasjon.

Til nemnda opplyser vedkommende at han har normal høyde, men at han hadde så liten plass til bena at han hadde vondt under hele flyvningen til Roma.

Nemnda får se bildene og skriver at det er tydelig av disse at klagers ben går helt inn i setet foran. Har dette noen effekt? Ikke i det hele tatt. Nemnda avviser kravet.

Selskapet har i sine befordringsbestemmelser tatt høyde for at det kan skje flybytte i forhold til oppsatt plan. Derfor mener nemnda at den vanskelig kan se at det er grunnlag for noen kompensasjon i dette tilfellet.

Vedkommende får likevel noen trøstende ord med seg: «Nemnda er enig i at benplassen virker usedvanlig liten, og har forståelse for at flyturen må ha vært ubehagelig for klager.»