Tok seg til rette – sidemann fikk ikke plass til bena

Kabinen i flyene DAT bruker i Norge har to og to seter i bredden. Foto: Shutterstock

Da mannen satte seg om bord i flyet, oppdaget han til sin store forbauselse at han ikke fikk plass til bena under setet foran seg.

Forklaringen viste seg å være svært overraskende:

Den reisende på setet ved siden av hadde allerede funnet sin plass. Denne reisende hadde like godt tatt seg den frihet å plassere sin håndbagasje i rommet under stolsetet foran mannens sete.

Freidig oppførsel

De skulle begge reise med flyselskapet DAT (Danish Air Transport). Det er et dansk selskap som flyr anbudsruter i Norge.

Mannen skulle fly fra Oslo til Stord. På denne ruten bruker selskapet flytypen ATR, et propellfly som har to og to seter i bredden.

Turen startet med et lite verbalt slagsmål:

Som en følge av at den medreisende hadde okkupert hans rom under setet foran med sin bagasje, ville det være umulig for ham å strekke ut sine ben under flyturen. Dette fant mannen vel freidig av kvinnen.

Nektet å flytte bagasjen

Han ba derfor passasjeren i nabosetet om å flytte håndbagasjen sin vekk fra fotrommet hans, og inn i sitt eget område.

Dette nektet hun plent. Mannen så ingen annen råd enn å ta kontakt med kabinpersonalet, og ba dem om hjelp.

Dette førte heller ikke frem, til mannens store forbauselse:

– Jeg fikk beskjed om at plassen under setet er for bagasje. Dette måtte jeg akseptere selv om bagasjen ikke var min, skriver mannen i en klage til flyklagenemnda.

Heldigvis for mannen, var det et ledig sete i flyet som han kunne bytte til. Slik slapp han å sitte unødvendig trangt på den vel timelange flyturen vestover.

Ville ha forklaring

Men mannen likte ikke det han opplevde. Han bestemte seg for at DAT ikke skulle slippe så lett unna en hendelse som han mente var svært urimelig.

Han krevde derfor noe som ligner en symbolsk ulempeerstatning: 500 kroner var kravet på og skulle være kompensasjon for den uvanlige opplevelsen.

Dette nektet selskapet å betale. Mannen ga seg imidlertid ikke, og klaget saken inn for flyklagenemnda. Nemnda har nå vurdert mannens krav.

Til nemnda skriver mannen at han etter turen ba DAT om en forklaring. Han ønsket å vite hva selskapets policy tilsier at besetningen skal gjøre, når medreisende blokkerer fotrommet for andre reisende.

Forsvarer sine ansatte

Han stiller seg kritisk til at DAT sitt personale ikke griper inn ved ombordstigning, for å stoppe for mye bagasje inn i kabinen. Men heller sørger for at bagasjen blir sendt i flyets lasterom.

– Mange passasjerer tar med seg store ryggsekker eller kofferter som åpenbart ikke passer
i hattehyllene, i stedet for å betale for innsjekket bagasje, skrev mannen til flyklagenemnda.

DAT forsvarer måten de ansatte håndterte saken på.

Best og raskest

Selskapet henviser til at lasterommet var fullt på denne flyvningen. I samsvar med vanlig prosedyre blir gjenværende bagasje satt inn i kabinen.

Det var like før avgang, og besetningen fant derfor at den beste og raskeste løsningen for å unngå forsinkelse var å ta bagasjen inn i kabinen.

DAT skriver at det på mindre fly er standard med oppbevaring under setet, og at dette er sikkerhetsmessig prosedyre. Det er imidlertid besetningen som beholder myndigheten til å bestemme den mest hensiktsmessige løsningen.

Strid om løsning

– I dette tilfellet utøvde besetningen tilstrekkelig skjønn, mener DAT, som hevder at saken løste seg ved at besetningen fant et annet sete til mannen.

Dette bestrider mannen, og hevder at han selv måtte finne seg et annet sete.

Flyklagenemnda har gjort et enstemmig vedtak i saken.

Eget sete – egen plass

Her legger nemnda til grunn at «flypassasjerer normalt vil ha en berettiget forventning om at
eget sete og plassen foran er forbeholdt passasjeren selv og hens bagasje».

Et avvik fra dette kan ifølge nemnda utgjøre en mangel.

Mannen blir ikke tilkjent noen kompensasjon for opplevelsen på DAT-flyet. Det har følgende forklaring:

– Slik saken her ligger an, der dette ble løst ved at klager (mannen) fikk tilbud om et annet sete, foreligger det etter nemndas syn likevel ingen mangel. Det er ikke grunnlag for prisavslag eller ulempeerstatning, konkluderer nemnda.