Disse bildene forteller det meste: Korona-pandemien har slått knockout på turistindustrien på Kanariøyene. Hoteller, turistanlegg, restauranter og butikker er stengt. Folkevrimmelen som kjennetegner gatebildet på øyene, er borte.

En av de som kjenner Gran Canaria bedre enn mange andre er José Guillen. Ikke rart. Han er født og oppvokst i Las Palmas, men har bodd i Norge de siste 47 årene.

Det er nokså nøyaktig et år siden han sist var på barndomsøya Gran Canaria. Han kom derfra til Norge dagen etter at Norge stengte ned den 12. mars i fjor.

Han kjenner turistindustrien på øyene ut og inn etter å ha jobbet der i mange år. I Norge jobbet han 31 år i SAS. Etter at han hoppet av derfra har han fortsatt å ha tett kontakt med markedet hjemme i forbindelse med jobb i andre deler av luftfarten.

Vil ikke bli som før

I forrige uke kom han så tilbake til Gran Canaria. Det var første gang han satte sine bein på øya siden han dro hjem til Norge da alt gikk i svart i mars i fjor.

I flere dager han har fartet rundt, og det har blitt et gjensyn som har avslørt store endringer:

– Det har skjedd en enorm forandring på ett år. Det mest slående er jo fraværet av turister, og de mange stengte hotellene. Slik tror jeg det vil bli et par år fremover. Det vil ta lang tid å få tilbake aktiviteten igjen. Mest sannsynlig vil det aldri bli som før. Jeg tror masseturismen, med Gran Canaria som den enorme turistmaskinen den var, aldri vil komme tilbake, sier Guillen til flysmart24.

Han sier det gjør inntrykk å gå forbi de kjente hotellene på sørvestsiden av øya, og se at de er tomme. Som det populære Sunwing-hotellet i Arguineguín.

Det skulle koke, nå er det tomt

Der skulle det koke av nordmenn og andre skandinavere nå. I stedet er hele hotellet stengt ned, det er ikke et menneske å se og det store bassengområdet er helt tomt.

Møbler, solsenger og annet utstyr er stuet bort.

– Kalimaen det siste året har sørget for at det er sand overalt. Og fraværet av feriegjester har gjort at hotellet har fått et nedslitt preg, sier Guillen.

Det er ikke bare Sunwing som har stengt. Det samme gjelder svært mange hoteller på hele sørsiden av øya, i Maspalomas-området.

Strenge regler

Han ber nordmenn belage seg å ikke finne sine favorittsteder igjen når de kommer tilbake til øya. Mange utesteder har bukket under for korona-krisen, og vil aldri gjenoppstå. De som er åpne, har strenge vilkår:

– På de utestedene som ennå er åpne, praktiseres smittevernet strengt. Det er ikke lov å sitte mer enn fire personer på hvert bord, og det er stor avstand mellom bordene, forteller Guillen.

Mandag kveld kom nok en innstramming: Restauranter får bare lov til å servere utendørs. De som ikke har uteservering, må stenge. Det vil ikke gjøre situasjonen enklere for dem.

Munnbindet skal på så snart man forlater bordet. Han sier at det gleder han å se hvor nøye folk på øya er å følge smittevern-reglene:

Får høre det

– Nå er det jo slik at bestemmelsene her ikke er en vennlig henstilling, men påbud. Og det påser politiet at folk følger. Derfor blir folk som ikke bruker munnbind tilsnakket og bøtelagt, forteller han.

Hans inntrykk er at folk er påpasselige med å følge reglene om avstand.

Det er også slutt på de sene kveldene ute. Øya har, som resten av Spania, portforbud om nettene. Det betyr at det kun er livsnødvendige behov som gjør at folk kan gå ut etter klokken 23 og frem til 06 på morgenen.

God plass til alle

Etter å ha tilbrakt noen dager på øya siden forrige uke kan han slå fast at det er god plass til alle som tenker seg en tur til øya, som er nordmenns soleklare favoritt i vintermånedene.

– Det er ikke kø noen steder lenger. Ikke i butikkene, ikke på kjøpesentrene og ikke på restaurantene. Ingen turistbusser i gatene. Selv ikke i de nye kjøpesentrene i Puerto Rico eller i Puerto de Mogán, er det mye folk. På strendene er det litt folksomt i helgene. Da er det lokalbefolkningen som inntar strendene, forteller Guillen.

Han er imidlertid glad for at det i krisetiden satses på vedlikehold i byene, og at det tross alt dukker opp nye og flotte kjøpesentre.

Han vil derimot ta livet av en myte som også har spredt seg i norske sosiale medier, at det kryr av båtflyktninger på øya. Migrantene ankommer havnen i Arguineguín, og får en god del oppmerksomhet i media.

– Jeg vet at mange har kommet i land her, men at de skal prege gatene på turiststedene er bare tull. Jeg var også en tur til Las Palmas i går, heller ikke der kunne jeg se immigranter i noe omfang, sier Guillen.

Vil søke sikkerhet

Han sier at han, etter å ha hatt møter med folk i turistindustrien de siste dagene, har vanskelig for å se for seg at Gran Canaria skal komme tilbake slik nordmenn og andre turister kjente øya før pandemien.

– Ja, den tid tror jeg er forbi. Folk vil i fremtiden ikke søke til de store og overbefolkede turistmaskinene. De vil ha større sikkerhet for sin egen helse, og unngå å pådra seg smitte og sykdommer. Derfor passer de enorme hotellkolossene som vi har også på Gran Canaria, ikke inn, mener han.

Han tror folk vil etterspørre hoteller med større rom enn i dag, og der man bl.a. kan få alle måltider brakt til rommene. En utvidelse av dagens room-service.

Vil komme tilbake

– Ved å ikke oppsøke store matsaler vil faren for smitte bli redusert. Jeg tror turistindustrien vil måtte bygge tilbudene sine rundt smittevern. Ikke bare for den pandemien vil opplever nå, men for de pandemiene som vi vil komme til å oppleve i fremtiden, mener Guillen.

Han er sikker på at de kvalitetene Gran Canaria og de andre Kanariøyene har vil gjøre at turismen vil komme tilbake men i en annen form. Han tror øyene kan tiltrekke seg et mer eksklusivt klientell, som har større krav til komfort enn mange av de som kom til øya før pandemien:

– Det kan bli med høyre krav til boform. Kanariøyene er et reisemål med et av verdens beste klima året rundt. Med en kort flytur tar det ikke nordmenn og andre i Skandinavia mer enn 5,5 timer i fly for å reise fra vinter til sommer, sier han.