Det var tiden da charterturene til Syden ennå ble ansett for å være eksotiske ferier, og nordmenn flest ikke hadde veldig mye reiseerfaring. Da var det fristende for pakkereiseselskapene å kunne pynte litt på fakta for å få solgt de litt mindre attraktive hotellene og reisemålene.

Flysmart24 har sett tilbake på norsk charterhistorie, og tiden da reisearrangørene tok i bruk sine mest fantasifulle språklige ferdigheter for å forsøke å dekke over mangler ved de dårligste av sine produkter. Da må vi tilbake til 70- og 80-tallet.

– I dag er man nok forskånet fra å gå i slike feller. Både lovgivingen og bransjen har sett nødvendigheten av å ikke gi kundene urealistiske forventninger, sier Rolf Forsdahl.

Reiser i papirkatalog

Han har tilbrakt et helt yrkesliv innen reisebransjen. Svært mange av dem som jurist og sekretær for klagenemnda for pakkereiser.

Han har sett og lest det meste av hva nordmenn har opplevd på sine ferieturer. Han må smile litt i skjegget i dag over historiene fra den gangen Syden-bransjen ennå var i sin ungdom.

Det var mange tiår før internett, det var den gang reisene ble presentert i tykke, glorete papirkataloger.

Slett ikke alle reisene var like enkle å selge. Da kunne det oppstå behov for pakkereise-arrangørene å pynte litt på beskrivelsene for å dekke over at rommene var små, bassenget knøttlite, at hotellet lå midt i et travelt veikryss med øredøvende støy så å si døgnet rundt.

Det verserer utallige slike historier. Noen av dem har blitt de rene klassikerne. Ikke få av dem havnet i pakkereisenemnda som klagesaker, fra de som var ekstra misfornøyde. Mange håndtert av Rolf Forsdahl.

Han husker godt denne perioden.

Forsdahl er ikke fremmed for å kunne sammenligne reiseselgerne den gang med eiendomsmeglerne: De språklige krumspringene var så å si uten grenser.

«Uutholdelig bråk»

– Disse har hatt mye til felles. «Sjarmerende og med sjel» betød for en boligkjøper et falleferdig oppussingsprosjekt, og «sentralt i den pittoreske bykjernen betød «et uutholdelig bråk med trimmede mopeder på fri eksos døgnet rundt» for pakkereisekunden, forteller Forsdahl.

Han er glad for at det er lenge siden lovgivingen i Norge og i EU har avkrevd en mye mer edruelig omgang med fakta fra både eiendomsmeglere og pakkereiseselgere.

Det mangler ikke på eksempler på hvordan reisearrangørene spesielt på 70- og 80-tallet kunne bruke omskrivninger for å pynte på produktet.

Det var nesten som man trengte en egen ordbok for å forstå hva betydningen av presentasjonen egentlig innebar. Den ordboken kom faktisk.

Laget ordbok

Den tidligere VG-journalisten og reisereporter Morten Aasbø har gitt ut flere bøker om denne perioden. Den siste av dem er «De lærte oss å reise».

Den kom ut i 2009, og er den mest komplette historien om charterturismen. Han forteller blant annet om hvordan nordmenn ble lokket til å kjøpe feriereiser ved at selgerne brukte egne ord og uttrykk for å beskrive bosteder de visste ikke var så enkle å selge.

Aasbø laget rett og slett en egen ordbok, der en del typiske ord og uttrykk som charterbransjen brukte og den egentlige forståelsen av dem.

Når det i katalogen sto at hotellet hadde «begrenset havutsikt» betydde det at du har muligheter for å se litt av havet ved høyvann hvis du lener deg ut over balkongen og tar i bruk lommespeilet ditt.»

Når hotellet ligger i «internasjonalt miljø»: En betegnelse det er vanlig å bruke for bosteder eller turiststeder der briter og tyskere dominerer.

«Noe støy må påregnes»: Når noen av rommene ligger over inngangspartiet til diskoteket eller den irske puben i sokkeletasjen.

«Pittoresk landsby»: Brukt hvis stedet ligger langt utenfor allfarvei, og du kan risikere at balkongen vender ut mot det lokale slakteriet.

«Grønn øy»: En annen måte å si det på at her regner det mye.

Avslag og erstatning

Forsdahl kjenner igjen de fleste av disse, og kan for egen del supplere med et annet eksempel da et hotell ble omtalt som at det lå «bare 150 meter fra kysten.»

– Kunden valgte hotellet fordi det tydelig ble opplyst om at det bare lå 150 meter fra kysten. Problemet var bare at det var to kilometer til stranden. «Kysten» var en klippekant som stupte ned i frådende brenninger ti meter lavere, erindrer han.

Det var ikke få klager den gangen som handlet om beliggenhet og støy:

Hotell midt i partyløypa

– Ser vi på praksis fra klagenemnda for pakkereiser et tiår eller to tilbake, ser vi en interessant trend. I tiden rundt millenniumskiftet hadde en pakkereisearrangør som reklamerte med «kort avstand til flyplassen» og «gangavstand til knutepunktet for offentlig kommunikasjon» en stor risiko for at kunder som klaget på støy fra trafikk og fly, fikk medhold i sin klage, forteller han.

Det samme sier han om de som brukte omtaler som «like ved det populære strøket med lokale restauranter og barer» eller «dette hotellet byr på den opprinnelige, lokale sjarmen som var med på å sette denne byen på det internasjonale turistkartet».

– I begge tilfelle ble skandinaviske besøkende forbannet over å oppdage at hotellet lå midt i «lysløypa» med tilhørende desibel hele natten, og bød på papirtynne vegger og baderom hvor varmtvannet kom og gikk etter forgodtbefinnende. Klagenemnda la datidens opplysningsplikt til grunn og tilkjente ofte klagere både prisavslag og erstatning, erindrer han.

Urealistiske forventninger

I dag er man forskånet fra å gå i slike feller. For det første har presentasjonen via nettet gjort det svært vanskelig å avvike fra fakta, som lar seg sjekke ved et enkelt tastetrykk.

Dessuten har ny og klarere lovgiving og bransjen selv sett nødvendigheten av å ikke gi kundene urealistiske forventninger mener Forsdahl:

– Lovgivingen har spesifisere krav til opplysninger som reisearrangørene skal gi, og de skal fange opp de forhold en normal kunde må antas å være interessert i å vite noe om. Ikke bare utvalgte «fakta» om hotell og andre reisetjenester som pakkereisen omfatter, mener han.

Kunden må selv undersøke

På den annen side plikter reisearrangøren ifølge Forsdahl ikke å gi «geografiopplæring» om destinasjonen generelt. –

– Det er altså forutsatt at kundene selv undersøker lokale, regionale og nasjonale forhold som kundenes interessert i og som går ut over hva pakkereiseproduktet klinisk sett omfatter. De fleste reisearrangører gir imidlertid en grei beskrivelse av lokale forhold, og slike opplysninger blir da som hovedregel lagt til grunn for hvilke forventninger kunden med rette kan ha til opplevelsen. Men uansett vil det faktum at alle opplysninger som er interessante for den enkelte kunde nå bare ligger et par museklikk unna før bestilling av reisen, ha betydning dersom det blir uenighet om hva kunden kan forvente eller ikke. Også en pakkereisekunde har en viss undersøkelsesplikt, minner Forsdahl om.