Det skal en god porsjon pågangsmot og tålmodighet til for å sette i gang en klageprosess mot et flyselskap, hvis en kunde mener å ha krav på erstatning.

Et krav kan dreie seg om saker der den reisende har blitt nektet ombordstigning eller utsatt for forsinkelser og innstillinger. Det kan utløse plikt for flyselskapet til å utbetale erstatning.

– Noen flyselskap synes å ha en generell uvilje mot å betale, sier en av landets fremste reisejurister, Rolf Forsdahl, til flysmart24.

Ofte en nedtur

Det å rette et krav mot flyselskapet betyr ofte krav på flere tusen kroner. Det blir veldig ofte bli en nedtur for de reisende. Flyselskapet sier som regel tvert nei. Dermed gir reisende opp.

Skal den reisende så ta saken videre, er neste steg å klage saken inn for flyklagenemnda. Det er det de aller færreste som gjør.

Forsdahl tror flyselskap sier nei til krav nettopp fordi erfaringen tilsier at kunden gir opp når flyselskapet avviser kravet.

Kan vri seg unna

Det kan flyselskapet lett gjøre, ved å henvise til at hendelsen var utenfor flyselskapets kontroll.

Selskapet kan begrunne avslag med teknisk feil, dårlig vær, mangel på mannskap eller andre uforutsette forhold. Dette er forklaringer som flyselskapet mener gjør at plikten til å betale erstatning bortfaller.

Etter slike avslag skal det ofte god innsikt i det komplekse regelverket, pluss litt stå på-vilje til, for at passasjeren skal orke belastningen med å klage saken inn for flyklagenemnda.

Folk kvier seg

Det tror Forsdahl enkelte flyselskap spekulerer i:

– Ja, man kan mistenke at det spekuleres i at passasjerene kvier seg for bryet med å klage saken inn for en klagenemnd, mener han og sier:

– Det synes som om noen flyselskaper har problemer med å innrette seg etter de rettighetene passasjerene har. Klagebehandlerne er ikke jurister, og de forholder seg til hovedkontorets retningslinjer for «ja» og «nei». De er nok utformet for å ta hensyn til flyselskapets interesser, like mye som for passasjerrettighetene, sier Forsdahl.

Generell uvilje

Han vedgår at enkelte avslag er begrunnet med en relevant uenighet i fortolkningen av passasjerens rettigheter. Slike avslag mener han er legitime.

Noe annet er saker der det kan virke som om det er en generell uvilje mot å utbetale erstatning. Det gjelder også i saker som flyklagenemnda avgjør til den reisendes fordel.

– Her kan man ane det samme mønsteret. Passasjeren får medhold i en klagenemnd, men hvor flyselskapet ikke vil rette seg etter avgjørelsen. Her er nok uenighet rundt jussen en mer aktuell grunn enn kun det å spare penger. Dette spesielt om flyselskapet frykter at avgjørelsen skaper en ny og uønsket presedens, mener Forsdahl.

Koster selskapene mye

Han sier at utbetalinger til passasjerer etter EU-forordningen er en følbar utgiftspost for flyselskapene:

– Regelverket har gråsoner og uklarheter. Nå er imidlertid de fleste uklarhetene knyttet til EU-forordningen om passasjerrettigheter etter hvert ryddet av vegen. Det har skjedd gjennom dommer og uttalelser fra EU- domstolen, og avgjørelser i nasjonale domstoler, sier Forsdahl.

Han oppfordrer flypassasjerer uansett til å sende klage til flyklagenemnda hvis man mener å ha fått avslag på en klage på feil grunnlag:

Ber folk søke hjelp

– Uansett bakenforliggende forhold bør passasjerene benytte de klageordninger som finnes- flyklagenemndsystemet i EU er kostnadsfritt for passasjerene og klageprosessen er relativt enkel. Vil man betale for hjelp, er Air Help og andre kommersielle tilbud et helt greit alternativ. Denne hjelpen omfatter ofte også bistand der passasjeren får medhold i klagenemnda uten at flyselskapet retter seg etter avgjørelsen, sier Forsdahl.