Sjefen for Avinor har i dag rykket ut med et innlegg hvor han avdramatiserer omfanget av den varslede avgiftsøkningen, men sier samtidig at det kan ta fem år før flytrafikken er oppe på et normalt nivå igjen.

Konsernsjef Abraham Foss legger ikke skjul på at Avinor er inne i det han kaller for turbulente tider:

– Tiden vi er inne i preges av økte kostnader, høyere rente, krig, generell uro og usikkerhet. Det gjør at folk reiser mindre, skriver Foss.

Pengemaskin

Det er også forklaringen på den inntektssvikten Avinor har opplevd. Fra å være en pengemaskin som har finansiert driften selv, er Avinor etter pandemien blitt avhengig av hjelp fra staten for å kunne ivareta sitt driftsansvar.

Som en del av løsningen har selskapet derfor kuttet nær 1 milliard kroner i sine kostnader. Dessuten har selskapet nå bedt Samferdselsdepartementet om anledning til å øke avgiftene tilsvarende som flyselskapene skal betale for å bruke flyplassene.

Flybransjen og reiselivet for øvrig har reagert på denne beskjeden, og gjort det klart at avgiftsøkning vil bety dyrere flybilletter og fare for ytterligere passasjer-nedgang.

Noen få kroner

Nå roer Foss ned stemningen slik:

– Når alt i samfunnet blir dyrere, må også Avinor foreslå økning i våre avgifter. Samferdselsdepartementet har nå godkjent en beskjeden økning, på om lag 8 kroner per passasjer, på avgiftene som flyselskapene betaler til Avinor. Disse avgiftene har ikke vært justert siden 2019, skriver Foss.

Han påpeker også at avgiftsnivået som flyselskapene møter hos Avinor, er etter hans mening svært konkurransedyktig sammenlignet med avgiftene på hovedflyplassene i våre naboland.

Mindre taxfree-inntekter

Avinor-sjefen peker også på at det som følge av politiske beslutninger fra et flertall på Stortinget, er det gjort endringer i en av de viktigste inntektskildene for konsernet:

– De siste årene er det gjort endringer i taxfree-ordningen, som påvirker Avinors inntekter. Du kan ikke lenger bytte tobakkskvoten til vin. Tobakkskvoten er senere halvert. Med dette taper Avinor om lag 400 millioner kroner i året. Det er et politisk ønsket valg, som vi må forholde oss til, skriver Foss.

I Europa-toppen

Avinor har fått anerkjennelse for at man i Norge, i motsetning til mange andre flyplasser i Europa, klarte å gjenoppta driften i Norge raskt etter pandemien. Senere har Oslo Lufthavn blitt kåret til Europas mest punktlige flypass.

Forklaringen var at konsernet valgte å ikke si opp ansatte, men permittere, og kunne slik være raskt tilbake med erfaren stab da trafikken tok seg opp igjen.

Det har imidlertid ikke vært nok for å få den økonomiske delen av driften tilbake. Flytrafikken i hele Europa ligger under nivået fra før pandemien. Det rammer Oslo Lufthavn og de andre flyplassene i Norge.