En av landets fremste eksperter på flysikkerhet er klar i sin dom: – De passasjerene som ikke følger den generelle anmodningen om å ha sikkerhetsbeltet på under flyturen, gambler med egen helse.
Jarle Gimmestad har over 40 år bak seg som kaptein hos SAS og Braathens SAFE.
I årene etter at han sluttet som pilot, har han jobbet med flysikkerhet overfor bransjen på heltid.
Så ut som slagmark
Torsdag opplevde 254 passasjerer at et SAS-fly fra Stockholm til Miami fløy inn i en voldsom turbulens ved Grønland. Det brøt ut panikk blant de reisende, og løse gjenstander ble kastet opp i taket.
Ingen passasjerer ble imidlertid skadet. Video fra flyet viser at kabinen så ut som en slagmark etterpå. Det var etter at flyet i løpet av kort tid mistet høyde fra 36 000 fot til 28 000 fot. Flyet returnerte til København.
Flysikkerhetsekspert Gimmestad sier at han selv aldri noen gang i løpet av de 40 årene han selv fløy, opplevde tilsvarende turbulens som dette flyet ble utsatt for.
– Men jeg hadde mange situasjoner hvor turbulens oppstod uten forvarsel. Det kunne være svært ubehagelig, sier Gimmestad til flysmart24.
Kan få varsel
Den tidligere flykapteinen sier at turbulens-hendelsene ser ut til å øke i antall, og at dette muligens er som et resultat av endringer i været generelt.
Han sier at piloter vet at CAT – clear air turbulence – er vanskelig å forutse.
– Noen ganger har meteorologene varslet det. Andre ganger får du et hint fra lufttrafikktjenesten, som har fått rapporter fra noen kolleger som flyr foran deg på samme kurs. Da kan en slå på setebelteskiltet og be passasjerene sette seg og ta beltene på. En slik anmodning følges, i hvert fall i vår kultur. Noe annet er å gamble med egen helse, sier Gimmestad.
Kan bli kastet opp
Passasjerene utsettes for stor risiko ved turbulens. Det er i slike situasjoner fare for at passasjerer kan bli kastet opp fra setet, og falle med voldsom kraft igjen.
– En kan treffe ting eller personer, brekke lemmer eller bli skadet på annen måte. Akslerasjonskreftene gjør dramatiske ting med din kroppsvekt. Også med vekt og hastighet på gjenstander i kabinen som kommer i spill som følge av turbulensen. Dette kan påføre stor skade, advarer Gimmestad.
Dersom passasjerene sitter fastspent i setet, er det ifølge Gimmestad ganske trygt.
Kan falle ned
– Likevel kan det falle ting fra hattehyllene som kan skade passasjerer. Det samme kan vognene til kabinbesetningen. De er tunge og kan påføre skade hvis de blir kastet opp i luften. Andre passasjerer og bagasje som ikke er sikret, kan føre til store skader, sier han.
«Turbulens kan påføre store skader på passasjerer»
Jarle Gimmestad. Foto: Privat
Han sier at det er positivt at det har blitt mindre farlig gods blant passasjerenes bagasje.
– Før i verden var jo hattehyllene fulle av flasker med taxfree varer. I hvert fall på norske fly. Flaskene er tunge, de er knuselige, kan bli skarpe gjenstander. Og er på toppen av alt brennbart materiale. Det er heldigvis mindre av dette nå, sier han.
Flyet begynner å riste
Gimmestad sier at flygere alltid prøver å være i forkant av enhver operativ trussel, og legge strategier for å håndtere uventede hendelser.
Mange ganger vet pilotene at de kan bli utsatt for turbulens på flyturen, eller pilotene merker underveis at flyet begynner å riste.
– Det enkleste og beste når slike hendelser oppstår, er å gi passasjerene en kort briefing på høyttaleranlegget. Og så sette på skiltet om å feste setebeltene. Da pakker også kabinbesetningen sammen og sikrer sitt utstyr. Da vil folk erfaringsmessig også holde seg i ro, sier Gimmestad.
Hva så med flyet?
Å forberede seg slik forutsetter imidlertid en eller annen form for mistanke eller informasjon om at en turbulens-situasjon vil oppstå.
Hva så med flyet – kan det bli skadet av slike påkjenninger?
– Flyets konstruksjon er svært sterkt og elastisk. Det er svært få fly i historien som har blitt brukket opp av turbulens. Så faren ligger ikke her. Derimot finnes det eksempler på fly hvor alle om bord er blitt drept av skader fra turbulens. Flyet har ikke blitt ødelagt, før det havarerte av mangel på drivstoff, forteller Gimmestad.