Du kan ta med deg hele jordbær gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassene uten problem, men kommer det med rørte bær – jordbærsyltetøy – blir du nektet å ta det med om bord. Hvor er logikken?
Væskeforbudet på fly skulle avskaffes for fem år siden, men eksisterer i beste velgående. Håpet om at ny teknologi skulle gjøre det mulig å skille mellom sprengstoff og annen flytende væske, slo ikke til.
Derfor gjelder de omstridte reglene, som ble innført i 2006, i beste velgående.
Reglene tilsier at hver passasjer kun kan ta med seg totalt 1 liter væske fordelt i 10 beholdere a maks 1 desiliter inn i flyet. Det ligger ikke an til noen opphevelse heller med det første:
– Nei. det er ingen endringer på dagens praksis i vente i nær femtid. Dersom det blir endringer vil det være av stor interesse å kommunisere dette ut tidlig, sier sjefen for Security-avdelingen i Luftfartstilsynet, Jørgen Ingebrigtsen, til flysmart24.no.
Han sier at regelverket er felleseuropeisk, og at det gjøres jevnlige vurderinger av det.
-Flere land har laget egne oversikter for å veilede sikkerhetskontrollørene i deres arbeid, sier Ingebrigtsen.
Ingebrigtsen innrømmer at det kan være en krevende øvelse å forklare utenforstående hvorfor noe er tillatt mens nær beslektede ting er forbudt.
– Ja, jeg skjønner at det for utenforstående kan være vanskelig å skjønne logikken i noen av eksemplene som nevnes her, sier Ingebrigtsen.
Han har imidlertid følgende generell forklaring på hvorfor de mange grensetilfellene:
-Årsaken til forbudene er å redusere faren for terror i luftfarten. Eksempelvis er det større fare for å kamuflere sprengstoff i flytene materiale som knuste egg og syltetøy enn i hardere materiale som eksempelvis hele egg og hele bær, sier han.
Det er ikke enkelt selv for vekterne som jobber i sikkerhetskontrollen å ha oversikten over de til enhver tid gjeldende bestemmelsene:
-Da væskeregelverket kom, var det mange sikkerhetskontrollører som etterspurte veiledning. Det er bakgrunnen for listen vi har produsert. Det vil alltid være glidende overganger mellom hva som anses som «hardt» og hva som er «flytende». Til slutt blir dette sikkerhetskontrollørens vurdering, sier Ingebrigtsen.