Svenskene la en plan for å danke ut Oslo Lufthavn og flyplassen i København, og i løpet av et par-tre år bli den største flyplassen i Skandinavia. Det gikk veldig dårlig.
Svenskene har nå puttet planen i en skuff, og har revurdert målet sitt. Etter at de satte seg sitt hårete mål i 2015 har avstanden til Oslo bare økt – i svensk disfavør. De siste årene har ikke endret situasjonen, slik den har vært i god over 10 år:
København lufthavn Kastrup har fortsatt flest årlige passasjerer, fulgt av Oslo Lufthavn Gardermoen og med Stockholm Lufthavn Arlanda som stadig er lilleputt i denne sammenhengen.
De endelige tallene for 2018 gjør at svenskene nå gir opp målet om å bli størst innen 2020, det har blitt en helt umulig oppgave.
Alle de tre flyplassene vokser, men for Arlandas del må den innse at den vokser langt mindre enn sine konkurrenter. Kastrup og Gardermoen øker med rundt 4 prosent, Arlanda med bare 1 prosent.
Mens Kastrup hadde 30,3 millioner reisende i løpet av fjoråret, stanset Oslo Lufthavn på 28,5 millioner. Arlanda klarte 26,8 millioner. Avstanden mellom Gardermoen og Arlanda har ikke blitt mindre de senere årene, den har vokst:
I 2017 var den på 800.000 passasjerer, i fjor var avstanden økt til 1,7 millioner.
Derfor har svenskene nå revurdert sin plan, og sier ikke lenger at de skal bli den største flyplassen innen 2020.
– Visjonen for 2020 var satt ut fra at vi skulle få etablert den såkalte preclarence-ordningen, sier pressesjef i det svenske luftfartsselskapet Swedavia, Robert Pletzin, til flysmary24.no.
Ordningen gjør at reisende fra Sverige til USA skal kunne gjøre unna all pass- og tollkontroll på svensk flyplass før avreise. Nå er denne ordningen skutt ut i tid, og da endrer selskapets sine målsettinger:
– Vi har som mål at Arlanda skal bli Skandinavias ledende flyplass og da handler det ikke bare om trafikkveksten. Målet gjelder for 2025 og er satt ut fra at flere viktige prosjekt skal være på plass, sier han.
Arlanda skal bl.a. bygge kraftig ut sin kapasitet.
Pletzin sier at en rekke forhold har påvirket flytrafikken negativt for svenskens del i det siste:
– Blant de forhold vi kan trekke frem er at vi har vi hatt en varm sommer. Vi har dessuten fått en ny flyskatt, høyere drivstoffpriser og en klimadebatt, for å nevne noen forhold. Dessuten har vi fått uro rundt børsuroen og usikkerhet i boligmarkedet som påvirker folks reiseaktivitet, sier han.