Kritikken mot flyselskapene over høye gebyrer har dempet seg betydelig under pandemien. Men nå vekkes den til live igjen fra politikere som mener at det får være grenser for hva selskapene skal forlange for en setereservasjon, en koffert eller det å endre avgang.
Kritikken mot grådige flyselskap er velkjent også i Norge, og nå dukker den opp igjen i USA.
Det er amerikanske politikere som reagerer, og det mot de mange flyselskapene i USA som ifølge kritikerne forsyner seg grovt av folks penger når de skal ut på en flyreise.
Angriper alle
Det amerikanske luftfartsnettstedet Air Transport World forteller om det nye fokuset på høye gebyrer.
Kritikken rettes ikke bare mot lavprisselskapene. men også de store flygigantene American Airlines, Delta Air Lines og United Airlines. Lavpriskjempen Southwest Airlines år heller ikke fri.
De hardeste kritikerne, som alle er demokrater i Kongressen, er ifølge nettstedet også bekymret over den maktposisjonen disse selskapene har klart å skaffe seg i det amerikanske markedet.
Har all makt
Samlet kontrollerer de 80 prosent av amerikansk luftfart.
Politikerne har derfor levert inn et eget lovforslag for å få det amerikanske samferdselsdepartementet, DOT, til å gripe inn og dempe flyselskapenes gebyriver. De mener prisene er uhørt høye både når det gjelder setereservasjon, bagasje og ikke minst endringer av kjøpte billetter.
Som flysmart24 har skrevet tidligere dreier det seg om livsviktige inntekter for flyselskapene. Kampen om å være billigst har fått dem til å skrelle vekk alt annet enn selve flyreisen i billettprisen.
Økende andel
Alt annet må reisende betale ekstra for, og slik at passasjerene kun betaler for de tjenestene de har behov for. Hos flyselskapene kalles dette ancillary revenue – ekstrasalg – og står for en økende andel av de totale inntektene.
Hos det ungarske lavprisselskapet Wizz Air, for eksempel, er dette inntekter som i år for første gang oversteg det selskapet fikk inn i rene billettinntekter.
Også for Ryanair er andelen høy, rundt 30 prosent. For Norwegian var andelen, før pandemien, rundt 20 prosent og økende.