Denne uken har det vært en rekke hendelser i flere land i Europa, der flyselskap har blitt utsatt for bombetrusler.
Felles for alle trussel-meldingene var at de var falske. Eksplosiver ble ikke funnet i noen av flyene.
Hendelsene førte likevel til en rekke store forsinkelser og også direkte kanselleringer.
Smitte-effekt?
De første truslene kom tirsdag og rammet mange europeiske passasjerfly, blant annet et fly fra SAS på vei til Polen.
Torsdag kom det en ny bølge med trusler. Denne gangen ble minst 27 fly rammet av trusler og ble forsinket eller kansellert.
En av dem som har mest inngående kjennskap til sikkerheten i luften er tidligere flykaptein i SAS, Jarle Gimmestad.
Trigger andre
Han sier at det er vanskelig å si hvem som står bak de mange truslene, men at de fleste hendelsene kan dreie seg om smitte-effekt.
Dette skjer fordi den første hendelsen får massiv oppmerksomhet, noe som trigger andre til å utføre samme handling.
Gimmestad ser ikke bort fra at denne ukens hendelser kan skyldes ønsket om å skape oppmerksomhet:
– Det ser jo slik ut i øyeblikket. Det er miljøer som får øynene opp for muligheter til å skape uro. Luftfarten får mye oppmerksomhet i media og det blir veldig synlig, sier Gimmestad til flysmart24.
«Koster bare en telefon»
Han mener det er lett å ramme fly. Flyselskapene har ikke noe valg når det blir ringt inn bombetrusler. Alle slike trusler må tas alvorlig:
Artikkelen fortsetter under bildet
«Muligheter til å skape uro»
Jarle Gimmestad. Foto: Privat
– Luftfarten er vanskelig å ramme med bomber, men lett å nå med trusler. Det siste koster bare en telefon, sier Gimmestad.
Han sier at slike trusler er vanskelig å forhindre.
Evakuering av flyet
– Det er ekstremt vanskelig å bygge robuste prosedyrer for slikt. Er man på bakken kan det løses med evakuering av flyet. Blir en bombetrussel ringt inn mens man er i luften, finnes et stort antall variabler som er vanskelige å møte, sier Gimmestad.
Alle bombetruslene denne uken blir etterforsket av politiet i de ulike landene.
Inntil nå er det ikke kjent hvem som står bak. Det blir spekulert i at det kan være én og samme person, men at det også kan dreie seg om flere aktører.