Lederen for arbeidstakerorganisasjonen for mange ansatte i norsk luftfart, Vegard Einan i Parat, mener flyselskapene må få anledning til å svarteliste passasjerer som setter flysikkerheten i fare.
Det er episoden rundt de åtte passasjerene som gikk amok om bord på et Norwegian-fly og som tvang det til å lande i København, som får fagforeningslederen til å rykke ut med sitt krav:
Parat organiserer en stor del av de luftfartsansatte i Norge og Einan mener det nå må bli anledning til å nekte folk å reise med selskapet hvis de har laget bråk på tidligere flyvninger. I dag setter personvern-bestemmelsene bom for en slik anledning.
Norwegian valgte å ikke anmelde de aktuelle personene, som kunne spasere straffefritt ut av Kastrup lufthavn fordi de heller ikke ble ilagt bot for sin oppførsel om bord i flyet. Det skulle fra Oslo til München, men returnerte til Oslo etter den dramatiske hendelsen.
Vegard Einan. Foto: Parat
Einan krever nå at flyselskapene må få anledning til å svarteliste passasjerer som setter ansatte og andre passasjerers sikkerhet i fare ved sin oppførsel om bord i luften.
– Flyselskapene må ha nulltoleranse og det må være en automatikk i å anmelde og sende erstatningskrav ved slik tilfeller. Straffen for å sette flere hundre andre i fare må økes betydelig slik at det får en avskrekkende effekt, sier Einan til Parat24.
Einan sier Luftfartstilsynet må fokusere mer på hvordan man kan redusere slike tilfeller, og sette hele reisemønsteret og prosessene i system.
– Med økt bruk av automatisert innsjekk, ombordstigning og press på tid og pris, blir det færre mennesker som kontrollerer passasjeren før ombordstigning, sier han.
Han sier at før ble passasjerene scannet av mennesker ved innsjekk, på nytt i sikkerhetskontrollen, ved ombordstigning på gate og av kabinpersonalet.
– I dag kan du reise med fly og bli observert kun av sikkerhetspersonell i kontrollen, før du møter kabinpersonalet som kanskje er opptatt med å få passasjerene godt på plass. Det betyr at det er større risiko for at passasjerer kommer seg helt ned i setet på flyet uten å bli observert av ansatte, sier han.
Episoden skjedde i mars i fjor da Norwegian-flyet akkurat hadde forlatt Oslo Lufthavn og var kommet opp i luften. Da startet flere berusede passasjerer å trakassere og angripe kabinpersonalet. Personalet klarte ikke å håndtere den truende situasjonen før en amerikansk politimann som tilfeldigvis også var passasjer grep inn.
Kapteinen måtte be om prioritertt landing på Kastrup i København, en mulighet man bare tyr til når det oppstår en nødsituasjon om bord.
Der sto politiet klar til å ta seg av bråkmakerne, mens flyet returnerte til Oslo noen timer senere etter først å ha blitt tømt og gjennomgått for mistenkelige gjenstander.
Hos Datatilsynet sier fagdirektør for teknologi, Atle Årnes, at det ikke er vanskelig å forstå de ansattes ønske om en svartelisting:
– Samtidig er det viktig å tenke over hvilke konsekvenser det vil innebære å operere med slike lister. Det vil være viktig å avklare lovligheten av en slik liste, hva den skal brukes til, hva er terskelen for å bli registrert på listen og hvor lenge skal en stå der. Andre viktige spørsmål er hva er konsekvensen av at man er oppført på en slik liste. Og hvis formålet er bedre sikkerhet må føringen av en slik liste faktisk bidra til bedre sikkerhet – et betimelig spørsmål er om dette er tilfelle, mener Årnes.