Flyskam: – De som kritiserer flyet sterkest er de som flyr mest

Spanske Iberia er blant de nye selskapene på Oslo Lufthavn, og øker satsingen sin fra den norske hovedflyplassen. Foto: Knut-Erik Mikalsen

Veksten i flytrafikken i Europa viser klare tegn til stagnasjon. Også i Norge har veksten avtatt den senere tid. Offisielt har den varme sommeren i fjor vært brukt som forklaring. Nå innrømmer flyindustrien selv at noe annet ligger bak: En voksende klimafrykt blant folk.

Derfor kutter stadig flere i antall flyreiser. Ferske tall fra flyplassorganisasjonen Airports Council International (ACI), viser at det i juli var en vest i europeisk flytrafikk på bare 2,2 prosent. Det er det laveste på fem år.

I Sverige har innenlands flytrafikk falt som en stein, og mange tilskriver dette et voksende flyskam-trykk. En av Sveriges erfarne luftfartsjournalister, Tomas Augustsson i Svenska Dagbladet, tror flyskam-bevegelsen også kan bre seg til Norge.

Han mener flyets klimaskade er overdrevet, men er et enkelt argument å gripe til for å bruke i klimadebatten:

– Jeg tror det kommer av at flyreiser fortsatt betraktes som en luksus, som noe ganske unødvendig. Kritikken handler jo sjelden om forretningsreiser, men heller om stadige privatreiser til Thailand, Spania eller kortere weekend-reiser. Fly er et luksus-produkt som det er enkelt å kritisere, mener Augustsson.

Thomas Augustsson. Foto: SvD

Men han mener at det også fins et klasse-perspektiv i den voksende flykritikken:

LES OGSÅ: Flysjef med uventet utspill – ber kunder ta toget

– De som er mest høyrøstet i debatten er ganske så velbeslåtte mennesker og selv reiser eller har reist mye. Jeg tror en del av dem misliker at flyvning er blitt et massemarked, noe som hvem som helst kan benytte seg av. Også de med lite penger. De belaster flyplassene og gjør flyet mindre glansfullt enn før, mener Augustsson.

Han tror det også er en generell usikkerhet i den svenske økonomien og økte avgifter som fører til flynedgangen  Sverige. Han mener flyet har lite å stille opp med for de som vil bruke luftfarten som symbolsak på uakseptabel klima-atferd.

Han viser til et stor svensk stål- og sementindustri som har enorme CO2-utslipp, men som går fri for all kritikk fordi de blir betraktet som viktigere for samfunnet enn flyet er.

Hos Naturvernforbundet i Norge peker fagsjef Holger Schlaupitz på at nordmenn reiser mye med fly og at ni flyruter i Sør-Norge er blant de mest trafikkerte i hele Europa:

– Det virker dessverre som om de fleste aktørene i luftfartsbransjen klamrer seg til forestillingen om at trafikken skal få vokse som før. Dessuten at det eneste som skal redde dem, er ny teknologi eller alternative drivstoff. Det holder ikke. Vi trenger mye ny teknologi, samtidig som flytrafikken må reduseres, sier han.

Han mener at også mange innlandsreiser i Norge kan unngås, tross avstandene:

Holger Schlaupitz, Naturvernforbundet. Foto: NNF

– Alle bør bli mer bevisste på hvor mye de flyr. Det er mye flytrafikk i Norge som det er grunn til å stille spørsmål ved. Flyrutene Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen og Oslo–Stavanger er de mest flydde i Norge og ligger også høyt oppe på lista over de mest brukte flyrutene i Europa. Og de går parallelt med jernbanen. Det er for øvrig verd å rose KLM, som faktisk har stilt spørsmål ved om alle flyturer er like nødvendige, sier Schlaupitz.

LES OGSÅ: SAS skyldte på reisebyrå for flytrøbbel – blir selv straffet

Fagsjefen mener at det er summen av utslipp som teller.

– Det er vanskelig å peke på én utslippskilde eller én sektor som er verst. Problemet er at luftfarten fortsatt vokser sterkt globalt. Det er vanskeligere i denne sektoren å kutte utslipp med teknologiske grep enn det er å for eksempel kutte ut utslipp fra oppvarming av bygg eller gjøre kraftsektoren mindre avhengig av fossil energi. Dette synliggjøres av det faktum at Ryanair i 2018 var den største klimaforurenseren i EUs kvotesystem. Tidligere var dette alltid et selskap som driver med kullkraft. Fortsatt trafikkvekst vil spise opp positive grep som kutter luftfartens utslipp per flydde kilometer. Derfor må også omfanget av flyging være et viktig tema i debatten, mener Schlaupitz.