– Fulle passasjerer måtte forlate flyet i rullestol

På 90-tallet jobbet Bente Storsveen Åkervall i kabinen hos det spanske flyselskapet Spanair. Her fotografert sammen med en kollega. Foto: Privat

Den norske charterferien fyller 60 år i år. En av de som jobbet som flyvertinne på charterfly for 30 år siden bekrefter alle myter om mange og svært fuktige flyturer mot Syden. – Det hendte at passasjer som hadde fått for mye å drikke, måtte hjelpes av flyet i rullestol, forteller hun.

Flyvertinnen var Bente Storsveen Åkervall, som i dag redaktør av bladet Dag og Natt som utgis på Gran Canaria.

I tre år, fra 1990, jobbet hun som flyvertinne på det nå nedlagte spanske flyselskapet Spanair, og fløy ofte norske charterturister fra Norge og Skandinavia til Las Palmas.

I år er det 60 år siden de første chartergjestene ble fløyet fra daværende Fornebu flypass til Palma på Mallorca. I 1959 ble det innledet et reiseeventyr som de færreste ante skulle bli en så viktig del av folks ferieopplevelser.

Selv om det fortsatt skjer at fly må lande for å kaste av bråkete og berusede passasjerer, har en reise med charterflyet i dag blitt som en hvilken som helst annen flyreise.

I sin blogg i bladet forteller hun om episoder fra charterferien på 90-tallet. For de som ikke opplevde denne perioden kan hendelsene virke helt absurde, men som for Syden-veteraner kan vekke kjente minner.

– Tiden med ubegrenset servering av drikkevarer tilhører heldigvis fortiden. I dag er vi mer reisevante. Det råder en helt annen og roligere stemning om bord på charterflyene. Vi har blitt polerte, veloppdratte og  sofistikerte, sier Åkervall til flysmart24.no.

I charterflyet barndom var det noe helt annet:

Det var tiden, skriver hun, da flyvertinnejobben ennå var forbundet med status, men der virkeligheten var en helt annen.

Hun forteller om en tur fra Norge på begynnelsen av 90-tallet:

«Det var lov til å røyke om bord, hvilket femti prosent benyttet seg av. Så fort dørene ble lukket startet “hjemme-alene-festen”. Allerede etter tre rader fikk vi dra tralla inn i galley (kjøkkenet på flyet. red. anm.) for å fylle på med mer sprit. Baileys, Cognac og gin forsvant som dugg for sola. Men vi var pålagt å holde stilen oppe, skriver hun.

Den gang var det også lov å røyke på flyene:

«Stemningen nådde raskt takhøyden og det gjorde røykskyene også. Man var nesten tvunget til å krabbe langs midtgangen for å ha klarsyn,» skriver hun.

Bente Storsveen Åkervall. Foto: Privat

At dørene inn til cockpit heller ikke var boltret og låst, gjorde at mange unger fikk drømmen oppfylt om å besøke pilotene fremme i cockpit:

«Folk ble fort kjent, og plutselig var det hendt at man havnet på fanget til hverandre, eller man stemte i med en allsang. Hadde man med seg barn, så var det allment akseptert blant passasjerene at de slapp man ned i midtgangen så de kunne rusle rundt og titte på hva flyvertinnene gjorde. Elles åpnet kapteinen velvillig døren slik at ungene fikk titte inn,» forteller hun.

De bakerste radene på flyene var avsatt til folk som måtte fyre en sigarett eller pipe om bord:

«Alle som ikke hadde bestilt røykeplass ble etter hvert så sugne at de gikk bare lenger bak i flyet til røykeavdelingen. Der dampet de fra seg før de gikk tilbake og satt seg blant de mer siviliserte. Vi sprang fram og tilbake med serveringsvogner til rubbel og bit var drukket opp. Det var før noen hadde hørt om Me too, og det å bli klådd litt på som flyvertinne, var allment akseptert, skriver Åkervall.

Noe på charterflyene er ennå som det var før. Fortsatt er taxfree-salget en viktig inntektskilde, både for flyselskapene og de som jobbet i kabinen. Det kunne gå heftig for seg når trallene med brennevin og røyk ble sendt ut i midtgangen:

«Alle fikk pre-pack skjemaer så de allerede nå kunne bestille det de ønsket for hjemturen. I tillegg kjørte vi ut vognlass med tobakk, sprit og sjokolade. Og folk hamstret. Litt promille fikk selv stramme husholdningsbudsjett til å vike, og selv de som ikke røket kjøpte flere kartonger fordi det var så billig, Frazer sjokolade og Dumle karameller må ha sprengt alle salgsstatistikker. Men som om det ikke var nok, kjørte vi ut en tralle med ”ekstratilbud”, ofte en hudlotion eller ei godlukt til menn. Vi spraya på folk parfyme og klinte de inn med krem, alle synes det var kjempefestlig og kjøpte flere eksemplarer både til seg , svigermor og de som vanna blomstene mens de var borte. Det var før folk fikk parfyme-allergi, og før du kunne kjøpe tax-free kvoten på flyplassen da du kom frem,» skriver hun.

Tungt inntak av billig alkohol gjennom hele flyturen satte ofte et sterk preg på de av passasjerene som startet ferieturen allerede på flyet. Det var scener som nesten klippet ut av den kjente svenske komedien «Selskapsreisen»:

«Selvfølgelig hadde noen fått mer enn de evnet å forbrenne, ingen tvil om det! Det var ikke Guardia Civil (politiet) vi fikk ringe da vi kom frem, men det hendte at Røde Kors fikk komme opp i cabinen med en rullestol mens vi samlet sammen alle personlige eiendeler som pass og penger, puttet det i en plastpose og stoppet det ned ved siden av vedkommende i rullestolen. Da folk gikk sveivende og happy ned flytrappa hadde vi allerede rukket å stå ved fotenden for å takke for oss, å ønske dem en fantastisk fin ferie med et bredt smil,» skriver Åkervall.

Hun var nylig innkalt som deltaker i en tv-debatt på kanarisk fjernsyn, der de mange episodene med bråk på fly var tema. En rekke flyvinger fra Nord-Europa til feriestedene i Spania har blitt avbrutt fordi en eller flere av passasjerene har stelt i stand bråk – som regel i beruset tilstand.

Åkervall mener at det vil være feil å forby alkoholservering på fly, slik mange kritikere har tatt til orde for:

– Jeg tror ikke alle disse tilfellene dreier seg om alkohol. De som får en drink mer enn de makter, sovner gjerne. Blir man aggressiv og vil slåss, kan det i slike ekstreme tilfeller handle om medikamenter og narkotiske stoffer. Jeg tror ikke problemet blir borte om man nekter alkoholservering om bord. Og hva med salg av alkohol på flyplassene og taxfree?, spør Åkervall.

Lik flysmart24.no på Facebook