Det er noe bortimot et «mini-sykehus» som kan tas i bruk når passasjerer blir syke mens flyet befinner seg i over 30 000 fots høyde. – Vi har mange og gode hjelpemidler. Skulle det bli akutt og dramatisk går vi ned på nærmeste flyplass, forteller Carina Rodin.

Hun har jobbet som kabinansatt i SAS i 34 år, og har mer enn én gang måttet håndtere situasjoner der passasjerer har blitt syke under turen. I mange år har hun også jobbet som instruktør for de som skal begynne i yrket, og kolleger som er pålagt å trene på håndtere akutte sykdomstilfeller om bord en gang i året.

Som hennes kollega Emma Kjelsrud som er i ferd med på gå jobb på flyet til London. Hun henter frem et av de livsviktige instrumentene de har om bord – hjertestarteren.

-Heldigvis har jeg ikke fått bruk for denne ennå, men alle vi er godt trent i å bruke den, forsikrer hun.

• LES OGSÅ: Reisetopp: – Vulgært å legge ned seteryggen på fly

Rodin forklarer hva som konkret skjer hvis noen blir syke mens flyet er i marsjhøyde:

– Hvis et alvorlig sykdomstilfelle oppstår mens flyet befinner seg over Europa, har vi alltid muligheten til å gå ned på nærmeste flyplass og få passasjeren på sykehus raskt. Hvis det derimot skjer når vi befinner oss langt ut i Atlanteren og på vei til USA, blir jo situasjonen en annen. Da blir det opp til kapteinen i samråd med en eventuell lege om bord å avgjøre om vi skal snu, forteller Rodin til flysmart24.no.

Artikkelen fortsetter under bildet

De fleste situasjonene om bord løser imidlertid de kabinansatte selv, som er godt trent i å identifisere symptomer hos den passasjeren det gjelder. Veldig ofte er det behov for ekstra oksygen som skal til for at passasjeren skal føle seg bedre og kan fortsette turen. Andre typiske situasjoner kan være hodepine, allergiske reaksjoner, blodtrykksfall og smerter.

• LES OGSÅ: Redd for ulykkesflyet? Du kan fjerne alle Max-avganger

Men så skjer det dramatiske:

– Når det oppstår hjerteproblemer er jo situasjonen langt mer dramatisk. Vi har hjertestarter om bord i alle våre fly, og dette er kabinbesetningen godt trent i å bruke. Men i slike tilfeller hører vi alltid om det er en lege eller annet helsepersonell om bord. Er det lege med, som faktisk skjer ganske så ofte, er det den som styrer alt. I motsatt fall er det vi kabinansatte som må vurdere situasjonen og alltid i samråd med kapteinen. Ikke få av de kabinansatte har f.eks. sykepleierbakgrunn og da kommer den kompetansen utrolig godt med, forteller Rodin.

Da settes det i gang hjerte- og lungeredning inne i kabinen.

• LES OGSÅ: Virussmitte på feriehotellet – barn fikk væskende sår

– Da er instruksen at vi holder dette i gang til vi kommer ned og får legehjelp, uansett hvor lang tid det måtte ta, forteller hun.

Hos SAS har man på sine langdistanse-flyvninger muligheten til døgnkontinuerlig kontakt med det amerikanske akutt-selskapet Medhelp. Det kan kontaktes per satellitt for å få en spesialistvurdering av situasjonen. Dette skjer ut fra observasjoner hos passasjeren som de kabinansatte og en eventuell lege melder inn.

• LES OGSÅ: SAS kutter i gratis alkohol på populære ferieruter

Inne i SAS-flyene befinner det seg en god del medisinsk utstyr – alt fra ekstra surstoff, en «medical kit» – legekoffert med alt det viktigste medisinske og tekniske utstyr – i tillegg til hjertestartere.

– Vi har en beholder som er et lite «mini-sykehus», der man til og med er utstyrt for å kunne gi passasjeren medisin intravenøst for å behandle akutte medisinske tilstander. Vi kan og måle blodsukker, blodtrykk og tømme en overfylt blære hvis det skulle behøves. Dette er utstyr som er ment at leger eller helsepersonell skal bruke, sier Rodin.

• LES OGSÅ: Jobbet som pilot i 20 år på falske papirer

Det fins klare prosedyrer på hvordan sykdom blant passasjerene skal håndteres:

– Instruksen er at alle sykdomstilfeller av litt alvorlig grad skal meldes til kapteinen straks. Det er hun eller han som tar endelig stilling til om situasjonen krever at flyvingen må avbrytes, og dette skjer alltid i samråd med vurderingene gjort av de som jobber i kabinen og eventuell lege. Heldigvis skjer dette ikke så ofte, sier Rodin.