Første krav om erstatning etter streiken i SAS avslått

Pilotkonflikten i SAS i vår satte de fleste av selskapets fly på bakken. Foto: Avinor

Transportklagenemnda for flyreiser har avslått krav om kompensasjon fra to SAS-kunder som ble rammet av vårens pilotstreik. Dermed vil de resterende 160 kravene etter konflikten etter all sannsynlighet også bli avvist.

Dette er de to første kravene nemnda har behandlet. Nemnda har delt seg i saken. Et flertall, nemndas leder og bransjeorganisasjonene, har avvist å utbetale erstatning. Forbruker-representantene ville gi kompensasjon.

Streiken varte fra 26. april til 2. mai. Den omfattet samtlige av de 1 400 skandinaviske pilotene i selskapet. De gikk til streik fordi de var misfornøyd med lønns- og arbeidsvilkårene i selskapet, og det førte til brudd i forhandlingene om ny kollektivavtale.

Konflikten rammet selskapet hardt. Over 4 000 avganger ble berørt og det fikk konsekvenser for 370 000 reisende. De fikk reisene sine kansellert, utsatt eller måtte godta en annen reiserute enn de hadde kjøpt og betalt for. Noen ordnet seg ny transport selv.

De første kravene nemnda nå har behandlet gjaldt en flyvning fra Trondheim til Tromsø den 29. april. Den andre en reise fra Alicante i Spania til Stavanger den 27. april.

Begge avgangene ble kansellert på grunn av den da pågående pilotkonflikten. Kunden fra Tromsø krevde 250 euro – rundt 2 500 norske kroner – i erstatning. Den reisende fra Spania hadde en lengre reise. For hennes del var krav om standardkompensasjonen på 400 euro.

Ifølge EU-forordning 261 fra 2004 har flyreisende krav på standardkompenasjon ved forsinkelse og innstilling på bestemte vilkår. Et absolutt krav er at det kan dokumenteres at flyselskapet selv har ansvaret for at en kansellering skjer.

Flyklagenemnda har foretatt en meget omfattende og grundig gjennomgang av begge sakene. SAS har hele tiden sagt at de ikke var innstilt på å utbetale kompensasjon. Selskapet har hevdet at streiken skyldtes ekstraordinære omstendigheter:

– Lovlig streik er et viktig virkemiddel i en arbeidskamp, og det ligger utenfor arbeidsgiverens kontroll å styre når streik skal tas i bruk som virkemiddel og hvor omfattende streiken skal gjøres, hevdet selskapet i sitt forsvar.

SAS har regnet ut at selskapet vil måtte utbetale mer enn 1 milliard kroner i erstatning hvis alle de som ble rammet skulle få medhold i krav om kompensasjon. Dermed, mente selskapet, kunne erstatningsutbetalingene i forbindelse med en streik bli så høy at det ville være bedre å godta pilotenes lønnskrav enn å risikere å måtte utbetale erstatning.

Dette, mener SAS, viser at streik som blir anerkjent som en ekstraordinær omstendighet, vil gripe direkte inn i  arbeidskamp-instituttet til fordel for arbeidstakersiden.

– Det vil redefinere streik som virkemiddel i flybransjen på en måte som i realiteten vil underminere den forhandlingsmodellen som streikeretten er en del av, argumenterte SAS.

EU-domstolen har tidligere gitt medhold i krav om kompensasjon i forbindelse med streik, men det gjaldt da en «vill streik» som plutselig oppsto i charterflyselskapet TUI.

Når flyklagenemnda nå har sagt nei til krav om erstatning fra de to reisende viser den bl. til at streiken kom etter at det var ført langvarige forhandlinger mellom pilotene og SAS. Nemnda mener at SAS har godtgjort at denne streiken lå utenfor selskapets kontroll.

– Det var ikke her tale om en streik som en spontan følge av en plutselig og overraskende handling fra arbeidstakersiden. Det var tilfellet i saken om «ville streiker» som EU-dommen omhandler, mener nemnda.  Den viser til tilsvarende sak etter pilotstreiken i SAS som også ble avslått av deres kolleger i Sverige, i deres Allmänna reklamationsnämnden.

Nemnda mener også at SAS strakk seg langt for å hjelpe de rammede kundene ved å tilby ombookinger, avbestilliger, erstatte flybilletter kjøpt også hos andre flyselskaper og sendte passasjerer med flyselskaper som det ellers ikke har noe samarbeid med.

– Det er nemndas syn at SAS igangsatte alle rimelige tiltak for å unngå den ekstraordinære omstendigheten og konsekvensen av denne, skriver nemnda i sitt vedtak.

Mindretallet – forbrukernes representanter –var av den oppfatning at pilotstreiken ikke var en «ekstraordinær omstendighet», og at klagerne derfor bør få medhold i sitt krav om standarderstatning.

Informasjonssjef hos SAS, Knut Morten Johansen, sier i en kommentar til flysmart24.no at han er glad, men ikke overrasket, over utfallet av de to første sakene i Norge.

– Utfallet er helt i samsvar med hva vi med stor overbevisning har ment hele veien. Som mange opplevde, og som er godt dokumentert i behandlingen av disse sakene, gjorde SAS en rekke tiltak da streiken var et faktum, for å få passasjerene frem til bestemmelsesstedet via andre selskaper og transportmidler. Dette for å minimere skadeomfang og kostnader så mye som mulig for de reisende, sier Johansen.

– En kompensasjon på mange tusen kroner på toppen av dette ville gitt svært negative konsekvenser. Ikke bare for flyselskapene. Også for en god forbrukerrettighet som de reisende har når de rammes av overbooking, lange forsinkelser og kanselleringer. Denne forbrukerrettigheten var aldri ment å kunne brukes som et ekstra maktmiddel ved en lovlig arbeidskonflikt, sier Johansen.