Mandag parkerte SAS det siste av selskapets fly som skal tas ut av trafikk som følge av korona-krisen. Da skulle man tro at det bare var å stue bort flyet og hente det frem igjen når tidene blir mer normale. Som en bil.
Slik er det absolutt ikke.
– Et parkert passasjerfly krever et omfattende og jevnlig vedlikehold. Det skal hindre at vitale deler blir utsatt for rust, at det samler seg støv og sand på steder der slik ikke skal forekomme og at det skal oppstå skader i kabinen, sier ingeniør på teknisk avdeling i SAS i Norge, Einar Jensen, til flysmart24.no.
«Trøsteløst syn»
Korona-pandemien har satt størsteparten av verdens flyflåte på bakken. Mandag ble de siste flyene som SAS skal parkere fløyet inn til SAS-hangaren på Oslo Lufthavn. Heretter er det bare fly som skal sikre såkalt samfunnskritisk trafikk, som skal være operative.
– Et trøstesløst syn, sier Jensen og ser ut over alle Boeing 737-flyene som står parkert inne i hangar og på området utenfor. Et langdistansefly, Airbus A330, har også fått plass på utsiden.
De har alle fått motorene pakket inn foran og bak, mange hjul er også pakket og teipet igjen. Flyene skal sjekkes to ganger daglig, for å sikre at tildekkingen holder og alt som skal være lukket, er lukket.
Vil ikke ha besøk
På flykroppen er det mange området som også er dekket til. Det gjelder alle hulrom, dit det kan komme «besøk» man absolutt ikke vil ha:
– Det skal hindre at fugler og insekter etablerer seg i kanalene. Det har skjedd før og det må vi hindre skjer igjen, sier Jensen.
Da SAS i årene etter 2010 skulle kvitte seg med de siste av flyene av typen MD80, ble noen av dem stående parkert på Gardermoen en god stund. Da flyene skulle hentes for å flys videre til neste eier, fant de at fugler hadde bygget reir i hulrom, og at innsekter også hadde etablert seg der. Det er dette de ikke vil risikere skal gjenta seg.
Artikkelen fortsetter under bildet
Motorene på SAS-flyene pakkes inn for å hindre at de skal bli skadd mens de står på bakken. Foto: Knut-Erik Mikalsen
Når flyene nå er parkert, er det uklart for hvor lenge. Hos SAS sier pressesjef John Eckhoff at det er et spørsmål det ikke er mulig å gi svar på nå. Det vil avhenge av utviklingen av korona-smitten.
Om det da skal skje ved at det blir større plass mellom passasjerene, er et spørsmål myndighetene må bestemme. Det meste er uklart. Imens kan ikke SAS og de andre selskapene gjøre annet enn å ha flyene parkert på bakken.
Fylles opp
Alle tankene er fylt opp med 12 tonn drivstoff, det vil si halv kapasitet. Det er viktig både for å sørge for at viktige komponenter som ligger i bunnen av tankene, ikke blir tørre.
– Dessuten sørger tyngden av drivstoffet til å sikre flyets stabilitet. Vi vil jo ikke at flyene skal bli utsatt for uvær og at vinden skal flytte på dem, sier Jensen.
Motorene får dekke, foran og bak. Inni motoren ligger det en fuktpute, som skal holde normal fuktighet inne i motorkassen.
Vedlikehold hver sjuende dag
– Ellers trenger ikke motorene spesiell behandling. Vi har valgt en langringsform som tilsier at vi ikke trenger å starte motorene oftere enn hver nittiende dag, sier Jensen. Ellers skal hvert enkelt fly ha ettersyn og teknisk vedlikehold hver sjuende dag, i hele den tiden de blir stående på Gardermoen.
Passasjerkabinene er blitt vasket og rengjort før flyene har blitt satt bort.
– Også her er det viktig at det blir passe fuktighet. Derfor henger vi fuktighetsposer rundt om i kabinen. Vi vil jo for all del hindre mugg. Det vil ikke være veldig festlig å få i flyet når det en gang skal opp i luften igjen, sier Jensen.