Få nordmenn kjenner øyverdenen i Hellas så godt som Frode Schiøtz. Den erfarne reiselivsmannen gir her sine beste tips om hvor nordmenn bør reise for å treffe på ekte gresk gjestfrihet og kultur.
– Selv må jeg regnes som grekofil. Og vel så det, innrømmer Schiøtz.
Det er ingen overdrivelse. På midten av 70-tallet hadde han sin første reise til en øyverden som da var ukjent for mange nordmenn, og tapte sitt hjerte til Hellas og grekerne.
Da han i 1978 startet sitt eget charterselskap, Gullivers Reiser og senere Lilleput Reiser, var det ikke tvil om hvilket marked satsingen skulle skje i.
-Som grekofil opplever jeg gresk kultur og rike tradisjoner på mine turer. Dessuten spennende arkeologiske utgravinger og genuine opplevelser av et ekte Hellas. Og mye god mat attåt, forteller Schiøtz til flysmart24.no.
- LES OGSÅ: Kraftig økning i bråk på norske fly
Resultatet av dette livslange engasjementet fins nå i boken «Farende fant, et reisleiv» hvor Schiøtz forteller om sitt livslange kjærlighetsforhold til de små greske reisemålene, som de store reiseselskapene ikke hadde ville satse på.
I fjor takk han seg ut av chartervirksomheten, men har fortsatt å snakke varmt om sitt Hellas.
– Jeg opplever grekere slik vi kjenner dem, med nære familiebånd og ekte gjestfrihet. Men det finner du ikke så lett lenger og langt mindre når du reiser til steder med alt for mange turister, slik der ofte har blitt, forteller han.
Det er nå man reiser utenfor allfarvei at man treffer grekeren hjemme.
-Ikke bare det, når man reiser slik bruker man ofte mindre penger. Og for ikke å snakke om maten. Tavernaene har som oftest et bedre kjøkken enn på de overfylte turiststedene og serverer gjerne hjemmelaget mat, forteller Schiøtz.
Han advarer mot den eksklusive Hellas-ferien hvis man vil oppleve folket og landet på en ekte måte:
-Hvis du besøker de fasjonable, førsteklasses gourmet-restauranter med internasjonal mat på overturistifiserte reisemål får du ingen smak av Hellas. Det ekte Hellas fins de i de områdene der de mange gylne strendene fortsatt ikke er dekket til av solparasoller. Da snakker jeg om sandstrender der du og dine venner og familie fortsatt kan være for dere selv, sier Schiøtz.
Boken «Farende fant, et reiseliv» kom ut i år.
Hans beste anbefalinger for en god Hellas-ferie er disse åtte alternativene, en av dem har han selv ikke besøkt!
Skiros i øygruppa Sporadene
«Vakre, storslåtte naturstrender med få eller ingen solparasoller. Sandstrender, noen omgitt av frodig, godt luktende pinjeskog. Den hvit-kalkete byen Chora beliggende oppover en åskam. Som en miniatyr av Skiathos førti år tilbake. En befolkning svært opptatt av tradisjoner, og i væremåten mer den opprinnelige grekern. Fly fra Thessaloniki og fra Athen, buss /båt fra Athen.»
Skopelos
«Også en av øyene i Sporadene. På norske charterkart siden 1983. Den grønneste og frodigste av alle øyene jeg kjenner. Ennå ikke for mange turister, hvilket har sammenheng med at det ikke er flyplass der. Hele øya rundt de herligste strendende, som oftest med bølgende, velluktende pinjeskog som omkranser strendene. Rike fotturmuligheter i grønn skoger. Byen Skopelos, hvitkalket, som lener seg oppover fra den vakre havnen, opp i åsen. Fly til Skiathos, båt over til Skopelos.»
Chios
«Hellas femte største øy og på det norske chartermarkedet, som var der først, siden 1988. Utenfor den eksotiske byen Chora, Chios by, er det spredt bebyggelse med Karfas som har den flotteste stranda, og Megas Limnionas som toneangivende «turiststeder». Åpent landskap med mange turmuligheter til fots til nærliggende landsbyer – eller til herskapsstrøket Kambos med alle sine appelsinlunder. Kanskje vil du ta en biltur rundt på øya med sine 64 landsbyer. På tross av øyas egenart er det svært få turister på øya. Nesten fraværende, forårsaket av flyktningstrømmen i 2016. Nærheten til lokalbefolkningen er nesten påtagende, og du får hjelp hvor enn du snur deg. Nå kommer man til Chios med fly eller båt fra Athen.»
Mani på Peloponnes
«En stor halvøy på fastlandet. På norske charterkart siden 2002. Frodig natur, også steder som er tørre, men barsk natur. Fantastisk terreng for turer i fjellterreng med mye planter og blomster. Mani bemerker seg med de tre småbyene Kardamili, Stoupa og Agios Nicolaus, sistnevnte som den mest genuine og minst besøkte, en ekte fiskerlandsby. Alle så forskjellig fra hverandre, og her er det ikke for mange turister. Fly til Kalamata.»
Limenaria på øye Thassos
«På det norske charterkartet siden 1981. En veldig trivelig småby med relativt få turister. En vakker småby med en furubevokst halvøy rett utenfor. Malerisk. En mengde strender øst for byen, med Aliki som den fremste for meg. Marmor-brudd fra antikkens dager. Den hvite marmorsteinen er som glatte svaberg, og selv på solheite dager legger man seg ned på hvit, kjølig marmor. Småmarmor stein på stranda. Fly til Kavala.»
Parga på fastlandet
«På norske chartermarkedet siden 1990. En kjempekoselig og malerisk småby med furubevokste små øyer like utenfor, med en (flombelyst) liten hvitkalket kirke. 15 minutters gange til den praktfull stranda Valtos. Det eneste jeg savner med Parga er, om jeg kan si det slik, andre steder å reise til. Det er for langt til andre steder. Men Parga er egentlig mer enn trivelig nok. Fly til Preveza. Buss/bil til Parga.»
Skiathos
«Den tredje «øya mi» i Sporadene. På det norske charterkartet siden 1980. Det var – og fortsatt er – en perle av de sjeldne. Det er et men. Der er for mange turister hvis du ikke reiser dit tidlig mai eller ultimo september. Selve byen er dominert av turister, men likevel. En herlig liten by med hvitkalkede hus. 60 gylne sandstrender rundt hele øya. Dersom du leter finnes faktisk fortsatt noen meget gylne småstrender med få, nakne mennesker, selv i høysesong. De er hemmelige, men de er der, rett foran nesa di. Rike fotturmuligheter for eksempel til Kastro. Direktefly.»
Samothraki
«Øya jeg ennå ikke har besøkt, men som alltid har stått sterkt som min drømmeøy. Så lenge jeg ikke har vært der, så får den fortatt være min drømmeøy og med de rikeste tradisjoner i Hellas. Masse arkeologiske utgravinger. Flere arkeologiske museer. Sang og dans. Frodiggrønn i nord, og turstier i grønne omgivelser. Bekker, elver og fossefall. Barske, imponerende strender. Dit skal jeg. En gang. I mai. Kommer du før meg? Fly til Alexandropolis, båt ut til øya.»