Korona-smitten har i løpet av noen få uker virkeliggjort noe som har vært en våt drøm for miljøaktivister over hele kloden: Stadig flere fly settes på bakken, mye av trafikken har opphørt.
Det får følger for de miljøskadelige utslipp fra verdens raskt voksende luftfartsindustri. Flyutslippene er i ferd med å duste bort når flyene står. For mange miljøaktivister har et hat-objekt blitt borte fra himmelen.
Forstår støtten
Da skulle man tro at miljøaktivistene jubler når fly etter fly nå får presenning over motorene og parkeres for lang tid fremover:
– Nei. Vi jubler ikke, sier fagsjef i Naturvernforbundet, Holger Schlaupitz.
Og han har flere overraskelser på lager:
– Det er forståelig at myndighetene gir krisehjelp til luftfarten, sier han. Da tenker han på de 6 milliarder lånegaranti-kronene som regjeringen og et flertall på Stortinget har sikret SAS, Norwegian og Widerøe. Pengene skal få dem gjennom vanskelighetene.
Lavest mulig utslipp
Hos SAS reagerer direktør for samfunnskontakt, Knut Morten Johansen positivt på uttalelsene fra Schlaupitz,. Han forsikrer at viljen til å kutte utslipp fra flydriften ikke har blitt mindre. Han sier:
– Hvis det er noe man skal kunne ønske seg i dagens situasjon, så er det at vi i utgangen av denne krisen kan ta de muligheter den gir og skape forutsetningene for en raskest mulig utvikling av en luftfart med lavest mulige utslipp. Vårt ambisjonsnivå er høyt, sier han.
Schlaupitz sier han forstår at mange kan tro at det nå jubles i miljøkretser over flykrisen. Slik er det ikke:
– Vi jubler ikke over at arbeidsplasser forsvinner. Omstilling av samfunnet og nedskalering av luftfarten må gjøres gjennom en langsiktig og forutsigbar plan, der også nye arbeidsplasser i grønne næringer skapes, sier han.
Bør bruke tiden godt
Han ber flybransjen bruke tiden til å tenke nytt, men at luftfarten er viktig og må reddes fra konkurs:
– Det er forståelig at myndighetene gir krisehjelp til luftfarten for å sikre et anstendig transporttilbud i og til deler av landet som har dårlige kommunikasjoner.
Holger Schlaupitz, Naturvernforbundet.
– Men flybransjen må tenke annerledes, bort fra forestillingene om fortsatt trafikkvekst og en virksomhet basert på at det er billig å slippe ut klimagasser, sier han.
– Hva blir de langsiktige konsekvensen av flykrisen, tror du? Mindre reising?
– Det svaret har ingen. Men det er grunn til å anta at reisemønstre kan endres. Næringslivet investere i og får mer erfaringer med bruk av videokonferanser og andre ikke-fysiske møter. Det kan gi mindre forretningsreising også etter at krisen er over. De økonomiske konjunkturene påvirker naturligvis mye. Det er også uklart om viruset kan skape en større skepsis til reising generelt, sier Schlaupitz.
Må justeres ned
Han tror bransjens prognoser vil bli justert ned, når ting normaliserer seg. Det mener han må få følger for flere:
– At flybransjen nå pådrar seg enda mer gjeld, vil også måtte bety at kravet til inntjening vil øke framover. Alt i alt er det mye som peker på at trafikkprognosene vil bli justert nedover. Det må også bety at Avinor og myndighetene slutter å planlegge for en fortsatt vekst i lange ferie- og fritidsreiser. Det er en type trafikk med et betydelig klimafotavtrykk. Både myndigheter og flyselskap må, uavhengig av virusepidemien, innrette seg på at det vil måtte koste mye mer å slippe ut klimagasser i framtida, sier Schlaupitz.
Hos SAS inviterer Knut Morten Johansen miljøbevegelsen til et samarbeid. Det mener han kan føre til at Norge får den grønneste luftfarten i hele verden:
Grønnest i verden
– Ja, når vi kommer ut av denne koronakrisen så vil vi sterkt appellere til myndighetene, de politiske partiene og miljøorganisasjoner til et faktabasert samarbeid. Det må inkludere et avgiftsregime for luftfarten som ikke er til hinder for, men gjør den til den grønneste i hele verden, sier Johansen.
Han mener det vi nå opplever er en historisk absurd tid, også for luftfarten, men understreker den betydningen næringen har:
Luftfarten ut av skammekroken
– Da korona-viruset kom inn i våre samfunn og våre liv, kom luftfarten ut av skammekroken. Endelig kunne alle med kunnskap om flyets betydning stå frem til forsvar og støtte for en eksistensiell del av vår infrastruktur, og veldig mange har fått en ny forståelse rundt hvilken rolle flyet har i for handel, kommunikasjon og velstandsutvikling, sier han.
Han minner om at 70 prosent av den norske befolkningen har ikke alternativer til flyet ved transport over lengre avstander, og flyet er avgjørende for at man skal ha en tilnærmet lik tilgang på helsevesenet her i landet.
– I den politiske prosessen med å redde flyselskapene i denne dramatiske tiden så har for eksempel passasjeravgiften blitt tatt bort. Denne, sammen med den særnorske CO2-avgiften, er såkalte miljøavgifter som ikke har miljøeffekt overhode, men som bidrar til å forsinke overgangen til utslippsfri luftfart som krever enormt store investeringer i nye fly, sier Knut Morten Johansen.